Persertepper

Tabriz, i nordvest-Iran, er en av de mest kjente stedene for teppeveving. Allerede på 1500-tallet fantes det verksteder her som arbeidet for hoffet.

Et Tabriz-teppe (også kalt Täbriz-teppe) kjennes igjen på sin presisjon.
Mønstrene er veldig klare, nesten som om de er tegnet. Ofte finner man store medailloner i midten, omkranset av blomsterranker, arabesker eller jaktscener.
Noen tepper fra Tabriz viser også figurative fremstillinger, noe som ellers er sjeldent.

Fargene er sterke, rød, blå, noen ganger beige som en balanse.
Et Täbriz-teppe fremstår som tilstedeværende. Det passer godt i store stuer eller spisestuer, hvor det blir midtpunktet i rommet. Den som ser det, legger straks merke til nøyaktigheten i arbeidet. I fagmiljøer snakker man derfor ofte om den «klassiske Tabriz-stilen». Noen forhandlere bruker også betegnelsen Tabriz Iran-teppe.

Keshan er en by i Sentral-Iran, kjent for sine tepper med sterke farger. Typisk er et stort, rundt medallion i midten, som skiller seg tydelig ut fra bakgrunnen. Det er omgitt av blomsterdesign som fyller hele teppet. Hovedfargene er rød og blå, supplert med lysere nyanser som fremhever mønsteret.

Et Keshan-teppe fremstår som tradisjonelt.
Det passer godt inn i rom som er klassisk innredet, for eksempel i et spisestue eller en stue med tunge møbler. Også i et større rom viser det sin effekt, fordi de sterke fargene gjør gulvet livlig.
Mange anser Keshan som det typiske persiske teppet, fordi det så sterkt samsvarer med bildet man har i hodet når man snakker om "et ekte persisk teppe".

Byen Moud ligger i øst-Iran, og teppene derfra kjennetegnes av sine klare mønstre.
Det såkalte Herati-motivet brukes ofte: små rhombuser der blader og blomster er innarbeidet. Fargene er som regel dempede, beige, blå eller en mild rød. Dette gjør at teppene verken fremstår som tunge eller urolige, men jevne.

En Moud-teppe passer inn i rom der man ønsker en rolig atmosfære. Mange legger det i stuen eller på kontoret, fordi det binder rommet sammen uten å være for dominerende.

Den som bruker tid på mønsteret, vil legge merke til repetisjonen, som nesten virker som en rytme. Dette gjør det til et teppe som passer spesielt godt i rom der man ønsker å konsentrere seg eller slappe av.

Ghom, også skrevet Qom, er et relativt ungt knutepunkt, men teppene derfra er nå verdensberømte.
Spesielt kjent er stykkene laget av ren silke. De er veldig fint knyttet, noen ganger med to millioner knuter per kvadratmeter. Dette muliggjør mønstre som er så detaljerte at man nesten kan betraktes dem som en miniaturmaleri.
Fargene spenner fra gull og elfenben til grønn eller blå, ofte med en nesten skimrende effekt.
Et Ghom-teppe er mer delikat enn et stykke laget av ren ull og brukes derfor sjelden i hverdagen. Mange Ghom-tepper er laget av silke og er dermed sensitive. Derfor legger man dem sjelden i områder hvor det går mye folk. Ofte finner man dem i et arbeidsrom eller i et rom som ikke brukes hele tiden. Noen eiere henger dem til og med på veggen, fordi de heller vil se på dem enn å tråkke på dem.

Mashhad ligger i nordøst Iran. Derfra kommer tepper som ofte er laget i kraftig rød med mørkeblå mønstre som kontrast. Typisk er et stort medaillon i midten, som skiller seg tydelig fra bakgrunnen. I handelen finner man ofte disse stykkene under betegnelsen Mashhad-teppe.

Et Mashhad-teppe trenger plass. Mange av disse teppene er også svært store, så de er spesielt godt egnet for store flater.

Kerman ligger i sør i Iran. Tepper derfra kjenner man umiddelbart igjen på mønstrene sine. Ofte er det blomster, blader eller hele buketter som sprer seg over flaten. Fargene er som regel røde og blå, noen ganger også kombinert med lysere nyanser. Mange stykker virker livlige, nesten som om teppet er en hage på gulvet.

Et Kerman-teppe passer godt i større rom. Det kommer best til sin rett når man kan se det i sin helhet, uten at møbler skjuler det. Spesielt i stuer eller spisestuer gjør det seg godt, fordi det får rommet til å virke varmere og mer fargerikt.

Kaschmar ligger i nordøst Iran, i regionen Khorasan, og har gjort seg et spesielt navn innen teppeveving. I motsetning til mange andre persiske tepper, som hovedsakelig viser blomsterdesign eller medailloner, forteller Kaschmar-tepper ofte ekte historier.

Kaschmar-tepper virker ved første øyekast ikke skarpe.
Fargene er som regel noe tilbakeholdne: dyp rød, en jordnær beige og sterk blå forekommer ofte. Når man ser lenger, merker man at nettopp denne blandingen gir teppene deres spesielle effekt.

Stykkene har noe verdig over seg, noen ganger til og med en viss tyngde, som gjør dem meget tilstedeværende i rommet. Deres veving er fin, uten å være så filigran som de ekstremt tette silketepper fra Ghom eller Isfahan.

Kaschmar-tepper er spesielt verdsatt av samlere som leter etter noe uvanlig. For hvert stykke er ikke bare et håndverksmessig verdifullt teppe, men også et kulturelt vitnesbyrd. I stuen eller i et mottaksrom utfolder de sin effekt best. Noen eiere henger dem til og med på veggen, fordi de billedlige scenene betraktes som kunstverk.

Viktige kjennetegn er knute tetthet, kvaliteten på ull eller silke og klarheten i mønsteret.
Også baksiden gir ledetråder: på et ekte stykke er mønsteret tydelig synlig der.

Et persisk teppe er robust, men det trenger riktig pleie.
Det er best å støvsuge det regelmessig uten å trykke for hardt på fibrene. Flekker bør tas opp umiddelbart, helst med et klut som ikke loer. Å gni er dårlig, fordi det kan filte ullen.