Koselig liv

Et hjem lever ikke av glatte overflater. Det lever av ting man ønsker å ta på: grovt lin, ubehandlet tre, håndlaget keramikk … Og et teppe som ikke bare ser vakkert ut, men også føles godt under føttene.

Her kommer Gabbeh-tepper inn i bildet. Spesielt de enkle variantene i naturfarger. De gir tyngde til rommet, i ordets beste forstand.

Stuen er som regel det mest åpne rommet og nettopp det rommet der mye skjer samtidig. Her lever man, snakker, er stille, tar imot gjester, leser, og av og til sover man. I Cozy-Living-stilen handler det ikke om å arrangere alt perfekt. En berberteppe med lys ullhvit farge og rolig mønster hjelper til med å samle ting: sofaen, bordet, bevegelsene i hverdagen. Det trer ikke frem i forgrunnen, men ligger under det som betyr noe. Hvis det får noen merker, gjør det ingenting. Det tilhører ikke bare visuelt, men som en del av vanene.

Et teppe i stuen markerer ikke et sentrum. Det inviterer til å gå med sokker, sette seg på gulvet, og ikke rettferdiggjøre seg selv når noe står igjen. Spesielt i stuen er dette viktig: At ingenting virker avskilt, men heller ikke noe går tapt. Et godt valgt teppe virker stille, men konsekvent – og nettopp det gjør forskjellen i hverdagen.

Cozy-Living-stilen på soverommet begynner med at man ikke ønsker å utforme rommet, men å berolige det. Her må ingenting imponere, ingenting skille seg ut, ingenting være perfekt. Når lyset om morgenen er mykt og det første steget ikke lander på kaldt gulv, har man nesten gjort alt riktig. En Gabbeh med varme toner ligger usynlig ved siden av sengen og endrer rommet uten å vise det.

Teppet på soverommet trenger ikke å kunne mye – men det lille må det gjøre pålitelig. Være stille. Ikke forstyrre. Trå varsomt. Nettopp det usynlige har vekt her. For soverommet er ikke et utstillingsrom, men et sted man kan gi slipp. Den som ikke hele tiden rydder, men bare vil sove, trenger ikke dekorative elementer – men flater som beroliger. Et teppe , som forblir, selv når andre ting endrer seg.

Et barnerom som passer til Cozy-Living-stilen, er ikke gjennomtenkt. Det er fleksibelt, åpent, noen ganger kaotisk. Og det er bra. Det som ligger her, blir brukt. Det som står her, blir flyttet. Det finnes ingen klare soner, ingen permanente strukturer – bare faser. Et enkelt Indo Gabbeh eller robust Kelim ligger bare der hvor det lekes. Og hvis det sklir, blir det rettet opp igjen, eller ikke.

Et teppe i barnerommet er ikke for øyet. Det er for knær, byggeklosser, bøker, spontane powernapper. Og hvis noe søles på det, tørker det igjen. Rommet vokser med – dag for dag, år for år. Og et teppe som tåler dette, passer perfekt til denne typen hverdag: uperfekt, livlig, ærlig. Cozy Living betyr her ikke ro i betydning av orden, men i betydning av trygghet.

Kjøkkenet er et rom fullt av prosesser. Det fungerer når ting er lett tilgjengelig, når alt har sin plass, men også når ingen tenker over det. Likevel er det mer enn bare praktisk. Spesielt i Cozy-Living-stilen bør kjøkkenet ha mykere soner. Et flatt Nomadeteppet mellom spisebordet og arbeidsområdet gir en viss ro mellom funksjon og bevegelse.

Et teppe på kjøkkenet bryter opp det kalde, det glatte, uten å sette et tema. Det er bare der: som en flate, som underlag, som støtte. Når man trår på det, blir det stillere. Ikke i rommet, men i følelsen.